Slangetyver

Serpent er en type skadelig programvare kategorisert som en tyver. Denne relativt lette skadevare er designet med det spesifikke formålet å målrette innloggingsinformasjon, inkludert brukernavn og passord, samt annen sensitiv informasjon. Den oppnår dette ved å trekke ut data fra en rekke kilder, inkludert nettlesere og ulike applikasjoner.

Serpent Stealer eksfiltrerer sensitiv informasjon fra infiserte enheter

Etter å ha infiltrert et system, starter Serpent innsamlingen av relevante enhetsdata. Innenfor nettlesere er denne stjeleren programmert til å trekke ut en omfattende rekke informasjon, inkludert nettleserhistorikk, bokmerker, Internett-informasjonskapsler, autofylldata og lagrede passord.

Serpent Stealer malware utvider rekkevidden til å målrette innloggingsinformasjon og andre data knyttet til ulike meldingsplattformer. Blant disse er Telegram, Discord, Tox, XMPP og Pidgin. Videre er Serpent designet for å skaffe brukernavn, passord og serverinformasjon fra File Transfer Protocol (FTP)-klienter.

Tyveren går utover konvensjonelt datatyveri ved å sikte på å skaffe informasjon knyttet til videospillplattformer, som Steam, Epic Games, Minecraft, Roblox og Ubisoft. I tillegg blir cryptocurrency-lommebøker og tilhørende påloggingsinformasjon mål for Serpent-malwaren. Spesielt har programvaren muligheter som inkluderer opptak av ofrenes skjermer og nedlasting av spesifiserte filer basert på deres utvidelser.

Det er avgjørende å understreke at utviklere av denne skadelige programvaren regelmessig oppdaterer programvaren sin. Som et resultat kan potensielle fremtidige utgivelser av Serpent introdusere flere eller andre funksjoner, noe som ytterligere forbedrer dens skadelige funksjoner.

Infostealer-angrep kan føre til alvorlige konsekvenser for ofre

Infostealer-angrep utgjør betydelige trusler mot ofre, og kan potensielt føre til alvorlige konsekvenser på tvers av ulike aspekter av deres personlige og profesjonelle liv. Her er noen måter infostealer-angrep kan føre til alvorlige konsekvenser:

• Identitetstyveri : Infostealere er designet for å samle inn personlige data, som navn, adresser, personnummer og økonomiske detaljer. Disse innsamlede dataene kan utnyttes til identitetstyveri, noe som fører til økonomiske tap og skade på offerets kreditt.
• Økonomiske tap : Ved å målrette innloggingsinformasjon for nettbank, betalingsplattformer og kryptovaluta-lommebøker, kan infotyvere direkte føre til økonomiske tap. Angripere kan få uautorisert tilgang til ofrenes kontoer, noe som resulterer i uredelige transaksjoner og uautoriserte pengeoverføringer.
• Personvernbrudd : Utvinning av sensitive data, som personlig kommunikasjon, bilder og dokumenter, kan kompromittere ofrenes personvern. Stjålet informasjon kan bli utnyttet eller til og med offentliggjort, og forårsake forlegenhet og potensiell skade på personlige og profesjonelle forhold.
• Forretningsspionasje : Når det gjelder bedriftsmiljøer, kan infotyvere kompromittere sensitive forretningsdata, forretningshemmeligheter og åndsverk. Dette kan føre til økonomiske tap, skade på omdømmet og potensialet for at konkurrenter får en urettferdig fordel.
• Ransomware : Infostealer-angrep kan være en del av en større strategi som involverer distribusjon av løsepengevare. Når angriperne har samlet verdifull informasjon, kan de kryptere filer eller true med å avsløre sensitive data med mindre det betales løsepenger, og sette ofrene i en vanskelig posisjon.
• Forstyrrelse av tjenester : Noen infostelere har muligheten til å forstyrre viktige tjenester ved å kompromittere kritiske systemer eller stjele påloggingsinformasjon for viktige kontoer. Dette kan ende opp med å forårsake nedetid, tap av produktivitet og ekstra økonomiske byrder for både enkeltpersoner og organisasjoner.
• Skade på omdømme : Nedfallet fra et infotyverangrep kan skade en persons eller organisasjons omdømme alvorlig. Tillit tæres, og interessenter kan miste tilliten til evnen til å ivareta sensitiv informasjon.

For å dempe de alvorlige konsekvensene av angrep fra infostealer, bør enkeltpersoner og organisasjoner prioritere cybersikkerhetstiltak, inkludert robust antivirusprogramvare, regelmessige systemoppdateringer, sikker passordpraksis og opplæring av ansatte for å gjenkjenne og unngå phishing-forsøk.